Mindre strømming, sunnere psyke - en måned uten Netflix.

I februar var mitt miljøfokus å ta en måneds pause fra å strømme film på nettet. Så hvordan gikk det?

Før var jeg film-junkie, nå har jeg blitt fri fra Netflix sin klamme klo. I begynnelsen av måneden hadde jeg en sterk impuls til å se film når jeg kom hjem om kvelden og var stressa og sliten, men siden jeg hadde erklært offentlig som mitt månedlige miljøfokus at jeg hadde sluttet, kunne jeg ikke uten videre reaktivere Netflix, så jeg måtte bare la impulsen slukne og gjøre noe annet istedenfor. Dette har ført til mindre strømming på nettet og et roligere nervesystem. Moderne filmdramaturgi er virkelig ikke bra for nervesystemet mitt, det girer meg opp så jeg sliter med stress, søvn og får mer angst. 

Så hva har jeg gjort istedenfor?

En vis mann sa en gang at dersom man skal slutte med en dårlig vane skal man erstatte den med en bedre. Denne måneden har jeg prøvd det. Jeg har lest bøker jeg har lånt på biblioteket, kjøpt som ebok eller hørt som lydbok. Dette er nok bedre for miljøet enn å strømme TV-serier i timevis, men er det bedre for psyken? Å lese spenningsromaner gir noe av samme oppgirethet som TV-serier for meg, men i lavere styrkegrad. Det er som å drikke lettøl istedenfor vanlig øl eller vanne ut vinen. Så det er litt bedre. Ellers har jeg lest og hørt bøker om psykologi, selvutvikling og spiritualitet, noe som virker inspirerende og mye sunnere for nervesystemet.

Jeg har også meldt meg på et par nettkurs. Et som handler om å forholde seg til den polariserte verden vi lever i ut fra et mer stødig ståsted, et Diamond Approach-kurs (Spirituality in a fractured world) og et kurs om å regulere nervesystemet, som jeg akkurat har begynt på (21-Day Nervous System tune-up). Dette gjør at det fortsatt blir noe strømming, men ikke i samme doser, og denne strømmingen gjør meg psykisk sunnere og bedre rustet til å håndtere verden.

​Så konklusjonen er: Mindre strømming, sunnere psyke. 

Men for å også inkludere skyggene, jeg har også erstatte strømming med noen ikke fullt så konstruktive handlinger som heldigvis ikke rakk å bli vaner, nemlig å diskutere på nettet. Jeg virvlet meg inn i en diskusjon om kjernekraft med andre klimaforkjempere. Jeg ble sjokkert over hvor mange som er for noe jeg opplever som en svært risikabel løsning (uten å gå nærmere inn på den diskusjonen her). 

Dette sluttet jeg raskt med, for det var som å dyppe stortåa i et grumsete myrvann fullt av drauger og underjordiske. Underjordiske som drar i foten din og sluker oppmerksomheten din så tankene blir fulle av forsvarstaler og rettferdig harme. Jeg har slått meg til ro med at jeg ikke redder jorden med å diskutere kjernekraft med andre klimaforkjempere. Ingen av oss blir overbevist og energien kastes bort. Jeg vil heller fortsette å utforske hva som faktisk er mitt beste bidrag til en bedre verden i fremtidige miljøfokus. 

Mindre film. Foto: Charles Deluvio på Unsplash

Mer tid til å lese og skrive når jeg ikke ser på Netflix.