Oktober og november: Sinnslikevekt, medfølelse og små handlinger

Jeg må ærlig innrømme at 2020 ikke har vært det store miljøåret for meg. I fjor var jeg full av inspirasjon og fant på stadig nye små miljøhandlinger. En del av de gode vanene har jeg enda, men jeg er ikke lenger like oppfinnsom. I korona-månedene har det vært nødvendig å fokusere på mitt indre liv for å overleve psykisk. Men kan dette indre fokuset også være en hjelp i et miljøperspektiv?

Ja mener jeg, for hvordan kan man ta inn over seg at sivilisasjonen og menneskeheten faktisk står på kanten av stupet og samtidig bevare en viss sinnslikevekt? Er det i det hele tatt mulig?

Jeg har akkurat sett David Attenboroughs fantastiske vitnesbyrd A life on our planet, en film som er nedslående, men også har en sterk kime til inspirasjon og handlekraft. For meg balanserte den mellom katastrofe og håp. Filmen er helt tydelig på hvilke enorme miljøutfordringer vi står overfor, samtidig som den også viser hva vi kan gjøre for å snu situasjonen. 

​Å finne denne rette balansen er mitt fokus nå, ved å praktisere sinnslikevekt og medfølelse samtidig som jeg gjør små mikroskopiske handlinger som gjør livet mitt mer bærekraftig både fysisk og psykisk. 

Mine magiske hjelpere i denne prosessen er Ridhwan skolen der jeg er student, og særlig nettkurset Spirituality in a Fractured World, der vi har arbeider med verdens politiske utfordringer og hvordan vi møter dem på et personlig plan. Mitt fellesskap av praktiserende Zen Coacher, er også en stor støtte i å lære å handle fra et stadig visere sted i meg selv. Andre hjelpere er nettbutikken Økoland og øko/zerowaste-butikken Ekte Vare på Sagene. Trenger du også slike praktiske hjelpere? Klikk her for å se flere. 

Foto: Amanda Flavell på Unsplash