Kulepenner er litt som sokker, de forsvinner hele tiden og blir lett en forbruksvare. På Steinerskolen lærte vi å respektere skrive- og tegnematerialet, og brukte skikkelig fyllepenn. Kulepenn var bannlyst. Pappa derimot hadde alltid et arsenal av kulepenner i skjortelomma, og de kom og gikk. Som voksen ble jeg mer som pappa. Hauger av diverse blyanter, blekk- og kulepenner ligger rundt i huset, kommer og går, mister lokket sitt, virker sånn halvveis o.s.v.
Jeg har i flere år lett etter miljøvennlige kulepenner, og endelig fant jeg en på nettbutikken Be:Eco. Den er laget av sertifisert bærekraftig tre og har utskiftbare pennespiss med blekk som de også selger. Så nå skal jeg prøve å ta vare på pennen og holde penneforbruket mitt meste mulig bærekraftig. Kanskje får jeg meg en fyllepenn også, de er jo mye bedre å skrive med.
0 Comments
Leave a Reply. |
ForfatterHistorieforteller, sanger/musiker og coach som vil være med å redde verden bittelitt. Arkiv
January 2020
Kategorier |