|
Det har gått ett år med miljøutfordringer. Denne uka vil jeg se på hvordan det har vært og hva jeg har lært av det. Det har helt klart endret noen vaner. Jeg er flinkere til å ta med tøyposer, både store og små når jeg går og handler. Jeg har begynt å handle kortreiste grønnsaker på kooperativet og økologiske tørrvarer og vaskemidler i store kvanta på Økoland, i tillegg til noen andre gode vaner. Fortsatt er det vanskelig å helt unngå plastinnpakkede grønnsaker, da kooperativet bare gir ca en fjerdedel av alle grønnsakene jeg trenger, og økoland heller ikke dekker all tørrmat. Fortsatt har jeg mange vaner som kan bli bedre, men jeg har renset opp en del. Noe viktig jeg har lært er å ikke være for streng og ikke operere med absolutter. Aldri og alltid fungerer ikke særlig bra for meg fordi jeg først blir for streng og så sprekker. De fungerer bedre med gradvis vennlig vaneendring. Det føles bra og er overkommelig. En annen ting jeg har lært er at en vane ikke er lett å endre bare på en uke hvis det er mange faktorer som binder meg til den gamle vanen. Det kan være å unngå plastemballasje, men så er nærbutikken full av plastinnpakket mat. Eller slutte å se TV-serier når jeg er en fiksjons-junkie, og jeg faktisk jobber med historier i yrket mitt. Hvordan jeg skal klare å avvenne meg med dette er en ny og egen studie som nok tar lenger tid. Jeg tror heller ikke på total film-avholdenhet i mitt tilfelle, mer på moderasjon. Å helt unngå plastemballasje er også vanskelig så lenge systemet er som det er, men jeg kan blir bedre. Andre ting er enklere, jeg har aldri vært en storforbruker av nye klær og flyreiser. Jeg har venninner som hele tiden gir meg brukte klær og jeg er egentlig ikke særlig glad i å reise. Å bruke miljøvennlige og få pleieprodukter og kjøpe mye økologisk, føles også utrolig bra og naturlig (selvom jeg er langtfra perfekt). Hva som er lett og vanskelig er nok forskjellig for ulike personlighetstyper. Noen gode ting har vært forbigående, som å lage sitt eget pålegg, plukke sjokoladeemballasje opp fra bakken, stoppe klær, unngå matavfall og ha en mobildata-faste. Her har en uke vært for lite til å få vanen inn i blodet. Nettopp derfor vil jeg dette året prøve en annen vri. I istedenfor ukas miljøutfordring vil jeg ha et månedlig miljøfokus der jeg over tid fokuserer på enkelte områder. Dette for å få nye vaner dypere inn i blodet. Det kan være å stoppe og reparere klær og tekstiler i en måned, bytte til en miljøvennlig bank og ha fokus på miljøvennlig pengebruk eller lage hjemmelaget pålegg. Jeg takker for ukas miljøutfordring og Torgrim Mellum Stene som ga meg ideen på Facebook, og gjør meg klar for månedens miljøfokus. 
0 Comments
Jeg må innrømme at min svakhet er vakre og eventyrlige notatbøker og at jeg gjerne kjøper nye når jeg finner noen jeg faller for. Denne uka rydder jeg i gamle notat- og kladdebøker og finner mange med blanke ark. Jeg gir meg selv herved i oppgave å ikke kjøpe nye før jeg har skrevet ut de jeg har. Det samme gjelder for papir. Ikke kjøpe nytt papir så lenge jeg har det jeg trenger hjemme. Jeg vil også bruke baksider av papir som kladdeark (har dessverre ikke printer med tosidig kopiering). Så får vi håpe at det gjør den hjemlige papirmølla mer overkommelig i tillegg til at det er et miljøtiltak.
 Kladdebøker med ledige ark fra år tilbake. Siden det er juleaften imorgen er det naturlig å se på gaver denne uka. I år har jeg nedskalert gavene, jeg gir gjenbruks-, zerowast-, bærekraftige-, selvlagede- og noen veldig få nye gaver. Innpakningen er stoffrester, papirrester, gjenbrukt gavepapir eller andre poser/stoffer jeg allerede har. Det fine med denne tilnærmingen er at det kjennes som det er mer omtanke i gavene når jeg tenker utenom penger. De trenger ikke koste så mye, og det åpner for andre måter å tenke på det å gi.
Denne uka syr jeg i nye knapper til de fine røde kinaskoene jeg kjøpte i Chinatown i San Francisco i fjor sommer. Ikke så miljøvennlig i seg selv siden jeg fløy dit, og om de er laget under gode arbeidsforhold vet jeg heller ikke. Likevel elsker jeg dem og ble lei meg da spennen røk. Jeg dro til kinabutikken i København og spurte om de hadde slike fine røde sko, men det hadde de ikke. Istedenfor fikk jeg et strålende råd av damen i butikken, "Du kan jo bare sy i trykk-knapper i istedenfor". Og det har jeg nå gjort, så nå er skotøyet klart til juleselskapene.
Denne uka er det en liten ting, jeg har kjøpt papirtape som kan sorteres som papir. Fint til gavesesongen. Kjøpt på Be Eco.  STRØMME MINDRE FILM OG TV-SERIER
Denne uka vil jeg være bevisst på hvor mye jeg strømmer film og TV-serier og praktisere moderasjon. Jeg vil bare strømme serier og filmer jeg virkelig liker, og holde forbruket nede. Jeg har vært en TV-serie junkie de siste månedene, og har nå forstått at det er en betydelig kilde til energibruk. Jeg har ikke klart å finne informasjon om hvordan situasjonen med Netflix, HBO Nordic og NRK er i Norge, men har funnet noen danske kilder. I Danmark tilsvarer to timer med netflix hver dag i et år litt under 1000 kilometers kjøring i en ny bil. Jeg har lest at strømming fra datasentere i Norge er bedre enn i mange land fordi de går på elektrisk energi, men vet ikke hvor de netflix-filmene vi ser i Norge strømmes fra. Hvis du vet det, del gjerne i kommentarfeltet. Les om hvordan strømming av TV-serier og film belaster klimaet: Dette er danske medier, så situasjonen er kanskje noe annerledes i Norge, men det sier likevel litt: På DR Politiken FASTE FRA MOBILDATA EN UKE
Denne uka vil jeg ha en faste fra mobildata og kun bruke mobilen som telefon, til tekstmelding og funksjoner som ikke krever nett. Dette som et ledd i å redusere internettbruken min og gjøre noe med mobil-avhengigheten min. Internett har et enormt klimaavtrykk, noe jeg ikke har tenkt særlig mye på før. Internett som helhet slipper ut like mye CO2 som flytrafikken. Jeg tror det også er sunt for den psykiske helsen å ikke gripe etter telefonen hele tiden. Her skriver VG om hvordan man kan gjøre internettbruker mer miljøvennlig. Mer om internettbruk og miljø her. HVORDAN DET GIKK: Det var en befrielse å ikke sjekke mobilen hele tiden. Litt som å leve i gamle dager før vi hadde mobiltelefon. Jeg brukte kort på bussen og svarte bare på messenger og iMessage hjemme på datamaskinen. Sjekket heller ikke mail og Facebook på smarttelefonen. Og det var en lettelse å ikke være så avhengig av å sjekke hele tiden, det ga meg mer ro i nervesystemet og er nok helt klart sunnere for den psykiske helsen. Jeg kommer likevel til å fortsette å bruke mobildata, men med måte. Det er noen praktiske fordeler med det som reiseapper og muligheten til å høre interessante foredrag mens jeg går tur. Likevel vil jeg fortsette med et svært moderat mobildata-forbruk, for det føles som å få mer råderett over mitt eget liv. Jeg blir mindre avhengig av feedback på ting jeg poster på Facebook eller raske svar på mail og meldinger. Jeg får mer tid til å være tilstede med det jeg virkelig er opptatt av. Kulepenner er litt som sokker, de forsvinner hele tiden og blir lett en forbruksvare. På Steinerskolen lærte vi å respektere skrive- og tegnematerialet, og brukte skikkelig fyllepenn. Kulepenn var bannlyst. Pappa derimot hadde alltid et arsenal av kulepenner i skjortelomma, og de kom og gikk. Som voksen ble jeg mer som pappa. Hauger av diverse blyanter, blekk- og kulepenner ligger rundt i huset, kommer og går, mister lokket sitt, virker sånn halvveis o.s.v. Jeg har i flere år lett etter miljøvennlige kulepenner, og endelig fant jeg en på nettbutikken Be:Eco. Den er laget av sertifisert bærekraftig tre og har utskiftbare pennespiss med blekk som de også selger. Så nå skal jeg prøve å ta vare på pennen og holde penneforbruket mitt meste mulig bærekraftig. Kanskje får jeg meg en fyllepenn også, de er jo mye bedre å skrive med.  Penn i bærekraftig tre med utskiftbar pennespiss, fra Be:Eco Jeg elsker stearinlys og stemningen de skaper, men de er dessverre ødeleggende både for innemiljøet og miljøet generel da de slipper ut sotpartikler og kjemikalier. I tillegg er mange av dem laget av palmeolje som ødelegger regnskogen, les mer om det på regnskogfondets sider. (Merk at undersøkelsen er fra 2014 og kan være noe foreldet.) En del lys har også fossilbasert parafin i seg og slipper ut klimagasser. Disse er ofte ikke merket. Det gjelder blant annet mange te-lys, les om det i denne artikkelen fra VG (ops: også fra 2014). Miljømerking anslår at utslipp ved brenning av parafinlys i Sverige tilsvarer utslippene fra 15 000 bilder (kilde: Naturvernforbundet). Les mer her. Jeg skal fra nå av gå over på bivokslys, som ikke slipper ut sot og kjemikalier og sies å til og med rense lufta. De er dyre og eksklusive, men jeg trenger ikke brenne så mange lys av gangen. Jeg har bestilt et kubbelys laget på en gammel gård i Øst-Tyskland som bruker solcellepanel til produksjonen. Og telys i aluminiumsbeholdere som kan gjenbrukes og 10 refil-lys, bivoksen er fra Tyskland, men selve lysene er laget på en VTA-bedrift (Varig tilrettelagt arbeid) i Lødingen. Så her er det vinn-vinn på mange måter. Jeg kjøpte alt hos be:eco  Bivokslysene var klare for henting hos be:eco 20.minutter etter bestilling. Her er det første lyset i bruk. Å produsere en smarttelefon er ekstremt energikrevende, jeg vil derfor beholde den jeg har så lenge som overhode mulig og reparere eller skifte ut deler fremfor å kjøpe ny når jeg kan. Jeg fikk Oves gamle iPhone for tre år siden, da var den kanskje brukt i to år eller mer. Så allerede har den tjent vel i fem år. Batteriet svikter av og til i vinterkulda og den har hatt sine kollapser, men alt i alt fungerer den fint. Når den en dag tar kvelden for godt, skal jeg kjøpe brukt eller delvis brukt, eller en rettferdig telefon som lett kan repareres (som Fairphone).
Som det står i artikkelen under, krever også bruk av internett mye energi da informasjonen må lagres på noen digre servere. Jeg vil derfor bli mer bevisst på min nettbruk og se om jeg kan redusere tom-gangs-internettbruken min som egentlig ikke gir noe. Det vil sannsynligvis også gi bedre psykisk helse. Les om mobilbruk og miljø her |
ForfatterHistorieforteller, sanger/musiker og coach som vil være med å redde verden bittelitt. Arkiv
January 2020
Kategorier |
RSS Feed
